Hva er kremasjon?

Kremasjon (av lat. cremo «forbrenne», «brenne opp»), også kalt likbrenning, er prosessen der den døde brennes og asken samles i en urne. Brenneprosessen tar cirka en time og foregår i olje eller gassfyrte insineratorovner som har en forbrenningstemperatur mellom 760-1150 °C. Asken blir plassert i en urne sammen med en identifikasjonsbrikke.

Når kisten ankommer krematoriet uten følge av pårørende, settes den på et vakkert kisterom sammen med øvrige kister som venter på kremasjon. En kremasjon foretas tidligst 3 dager etter dødsfallet. Kistedekorasjonene blir værende på kisten helt fram til kremasjon. Blomstene kan også tas av og legges på det stedet de pårørende har ønske om.

Den moderne kremasjonsbevegelsen i Norge startet på slutten av 1800-tallet som en reaksjon på helsespørsmål og plassbehovet i de voksende byene. Det første krematorium ble bygget i Bergen i 1907.

Men allerede i jernalderen ble det foretatt kremasjon på tomta der Vestfold krematorium nå ligger. I forbindelse med utbyggingen av ny E18 ble det i 2009 foretatt utgravinger her som avdekket både en grav fra romertiden og en en branngrav (kremasjon) fra jernalderen.

En kort presentasjon av kremasjon:

Kremassjon i jernalder og gravplass siden romertiden Interessante funn på tomta til Vestfold krematorium. Enkelte steder er det fortsatt mulig å se fortidens monumentale gravmarkeringer. En av disse bevarte gravhaugene lå på Tassebekk, på grensen mellom Stokke og Sandefjord i Vestfold. Sommeren 2009 ble haugen undersøkt av arkeologer i forbindelse med bygging av et nytt krematorium. Utgravningen var en sjelden anledning til å sikre kunnskap om fortidens gravskikk på Raet.